EC Group med råd om fremtidig utforming av nettariffer

Publisert: 25. februar 2016
Gjennom det siste året har EC Group hatt flere oppdrag for NVE om prinsipper for utforming av nettariffer for forbruk. Vi har gitt konkrete råd knyttet til utforming av andre tariffledd dersom energiledd skal begrenses til å reflektere marginaltap, utforming av energiledd i praksis og håndtering av ny produksjon i situasjoner med begrenset nettkapasitet.
Gjennom det siste året har EC Group hatt flere oppdrag for NVE om prinsipper for utforming av nettariffer for forbruk. Vi har gitt konkrete råd knyttet til tre ulike forhold:

1. Hvordan bør nettselskapene utforme andre tariffelementer dersom energileddet begrenses til bare å reflektere marginaltapene?
2. Hvordan bør slike ‘nakne’ energiledd fastsettes?
3. Hvordan bør man håndtere tilknytning av ny produksjon i distribusjonsnettet hvis nettkapasiteten er begrenset?

Hvis nettselskapenes inntekt fra energiledd skal reduseres kraftig (ned mot ca 20 % av tillatt inntekt), må andre tariffelementer økes tilsvarende. I prinsippet kan en øke likt for alle kunder (fastledd, årsavgift) og/eller øke ledd som avhenger av kundens størrelse (effektledd). Effektledd kan i prinsippet fastsettes med grunnlag i målt effektuttak (maksimal eller gjennomsnittlig last over en kortere eller lengre periode, som måned eller år), installert kapasitet (hovedsikring) eller abonnert effekt (også kalt bredbåndsmodellen). Etter omfattende vurderinger og basert på 30 års erfaring med beregning av tariffer for ulike nettselskap, har vi konkludert med at det beste er sikringsdifferensierte tariffer. Det gir enklest tariffer for forbrukerne, stimulerer best til effektiv utnyttelse av kraftnettet, er enklest å administrere for nettselskapene og bidrar til mer stabile tariffer over tid enn alternativene.

Dersom energileddet skal begrenses til å reflektere marginaltapene, vil et sentralt spørsmål være hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Bør det være en enkelt sats for hele nettområdet og for ett helt år - eller bør energileddet fastsettes individuelt for hver kunde og for hver time. Med (gårs-)dagens teknologi vil det siste ikke være mulig i praksis, men med AMS og Elhub vil det ikke nødvendigvis være spesielt ressurskrevende. Det er liten tvil om at det mest effektive ville vært indviduelle energiledd som reflekterte faktisk marginaltap til enhver tid. Det er heller ikke åpenbart at ulike priser for hver enkelt kunde vil være problematisk for kundene eller for nettselskapene. På den annen side må det vurderes om en noe grovere tilnærming kan være omtrent like effektivt.

Med stadig mer produksjon som skal tilknyttes i distribusjonsnettet kommer spørsmålet om det er tilstrekkelig kapasitet til å ta imot denne produksjonen. Dagens regler er nokså ‘firkantede’ i den forstand at nye produksjonsanlegg som hovedregel ikke kan tilknyttes før nettet har kapasitet i alle tenkbare driftssituasjoner. Det er gode grunner til å slippe ny produksjon inn på nettet selv om kapasiteten i perioder er for liten, men da bør nettselskapet eksponeres for den samfunnsøkonomiske kostnaden ved denne knappheten gjennom en reduksjon i sin inntektsramme (KIPE - Kostnad for Ikke Produsert Energi). Vi finner imidlertid ingen tungtveiende argumenter for at aktører som på denne måten får sin produksjon avkortet (på grunn av utilstrekkelig nettkapasitet) skal ha kompensasjon. De er ikke fratatt noen rettigheter, men opplever økt konkurranse om en knapp ressurs.

Vil du vite mer om disse rapportene kan du ta kontakt med Svein Sandbakken eller Jørgen Bjørndalen.